Ofte stilte spørsmål
Oppdraget vårt
Vi kjemper for frihet, respekt og inklusivitet i språk.
- Frihet – slik at alle selv kan bestemme hvilke som helst pronomen de mener beskriver dem best.
- Respekt – slik at andres pronomen blir respektert.
- Inklusivitet – slik at når vi snakker om en person vi ikke kjenner, antar vi ikke kjønnet deres og unngår å ekskludere de av en eller annen grunn
Hva er ikke-binært kjønn?
Kjønn er mye mer komplisert enn bare mann/kvinne. Til og med fra et biologisk synspunkt, skiller vi mellom kromosomalt kjønn, genetisk kjønn, hormonalt kjønn, fenotypisk kjønn… De er ikke nødvendigvis kongruente med hverandre, de må ikke være binære. (mer info her). Og når det kommer til det kulturelle aspektet, er «kjønn» et sosialt konstrukt. Avhengig av sted og tid, kan å være «en kvinne» eller «en mann » bety å ha veldig forskjellige rettigheter, plikter, normer… I Europa, pleide menn å gå med høye hæler og strømpebukser, og innfødte folk av Nord Amerika har kjent igjen et tredje kjønn for århundrer (to åndelig), osv. osv.
Ikke-binær er et paraplyomgrep begrep som beskriver identiteten til personer som ikke passer inn i det binære skilet mellom mann og kvinne. Det inkluderer for eksempel personer som er akjønnet, kjønnsflytende, demijenter, demigutter, og mange mange andre.
Ikke-binær er ikke nødvendigvis noe «imellom» maskulinitet og feminitet, mer som «bortenfor». Ikke-binære folk må ikke være androgyne, må ikke bruke nøytrale pronomen, osv. Det handler om å være fri fra kjønnsroller, ikke om å lage nye.
Hvorfor skal jeg respektere noen rare pronomen?
Fordi å kalle folk det de vil bli kalt er basisen av sosiale relasjoner. Du ville ikke kalt Anne «Ingrid», du ville ikke droppet «mr»/«fru» når du snakker til veilederen din, osv. Og det er folk som ikke vil bli kalt enten «han» eller «hun». Hvis du ikke aksepterer det, viser det bare deg i et dårlig lys.
«Rare pronomen» er bare noe å bli vant til.
De der pronomena er oppdikta!
Ja. Ja, det er dem. Og det samme gjelder hvert eneste ord i alle språk. Noen ord er bare eldre enn andre.
Hvordan vet jeg hva jeg skal kalle noen?
Du kan bare spørre! Ja, det kan kanskje være litt kleint, men jo mer vi gjør det, jo mindre kleint blir det. Hvis vi kan spørre noen om navnet dems, hvorfor ikke pronomen?
(Men vennligst ikke si «Er du en gutt eller jente?». Dette spørsmålet får det til å virke som det bare er to riktige svar, og det foreslår usunn nysgjerrighet om noens genitalier. Istedenfor, kan du bare spørre «hva er dine pronomen?» eller «hva skal jeg kalle deg?»)
Det er også viktig å normalisere å si dine pronomen når du introduserer deg selv til andre. «Hei, jeg er Michæl, han/hans». Det er ikke vanskelig – men for trans og ikke binære folk betyr det så mye! Det er til og med enda lettere gjort online: bare putt dine pronomen (eller ei lenke til vår nettside) i din bio.
Husk også at mange folk kan bruke forskjellige navn eller pronomen avhengig av situasjonen. Kanskje de ikke er ute blant kolleger ennå, men rundt venner føler seg trygge med å leve som sitt sanne jeg. Vær forsiktig. Du kan kanskje spørre dem «hvilke pronomen burde jeg bruke foran sjefen din?», osv.
Noen folk gir flere pronomen, f.eks. «han/hun» or «de/han». De betyr at de liker alle de pronomenene. Vanligvis, er den første den de liker aller best.
Er det i det hele tatt noen som bruker det der?
Ja! Millioner av ikke binære personer rundt om hele jorden. Alle pronomen som er listet her, har noen som bruker de i hverdagen.
Er de ikke binære pronomenene godtatt av en slags autoritet?
Språk er ikke en form for Gud gitt, eldgammel magi satt i stein. Det er bare et verktøy som vi bruker til å kommunisere. Når vi endres som en sosialitet, og når verden rundt oss endrer seg, justerer vi språket til å bruke det bedre og forstå det bedre. Vi er de som bruker språket, så vi er autoriteten på hvordan vi vil bruke det.
Ordbøker tar ofte tiden sin på å få inn de endringene, men det gjør ikke endringene noe mindre gyldige. Men etterhvert som vi bruker de nye begrepene, og bruker de ofte nok, kan de bli i inkludert i ordbøker. Merriam Webster, for eksempel, aksepterer bruken av entall «de» som et ikke binært pronomen.
Du kan også lese noen akademiske papirer på neopronomen.
Hvorfor skal jeg putte pronomenene mine på sosiale medier?
Hvis du er cis (= ikke trans) og du bruker «han» eller «hun» som matcher kjønnet ditt, så tror du kanskje at pronomenene dine er åpenbare. Og ja, kanskje det er sant – så lenge navnet ditt er nevnt i profilen din (og er tradisjonelt maskulint eller feminint) eller hvis du har et bilde av deg som profilbildet ditt. Mange folk har ikke det – så det er vanskelig å gjette hva de vil bli kalt.
Men det er mer enn det: dine pronomen kan være «åpenbare», men det er andre hvis pronomen ikke er det. De vil at folk skal kalle dem det de vil bli kalt, uansett om de «passerer» som kjønnet dems eller ikke, uansett om de vil ha en overgang (eller hvis de vil ha en overgang i det hele tatt). Ikke binære personer ser vanligvis ikke «ikke binære ut», vi skylder ingen å være androgyne.
Å dele pronomenene våre er veldig viktig for trans, ikke binære og personer som ikke er i samsvar med kjønn. Akk, det avslører oss også og singler oss ut. Men hvis cis personer gjør det samme, betyr det så mye for oss. Det får oss til å føle oss mer komfortable, trygge og velkomne (flere grunner her).
Kan jeg bytte mine pronomen?
Så klart! Ingen er overrasket når noen endrer meninger, stil, hobbyer… Så hvorfor ville det vært rart at de oppdaget en ny del av sin identitet, stoppet å like navnet sitt, fant en merkelapp som passet dem, osv.?
Er det rart at jeg ikke klarer å bli vant til de nye pronomenene mine?
Ikke i det minste! Etter mange år med a bruke pronomener som er kongruent med ens kjønn tildelt ved fødsel, er det enkelt å glemme seg når man bytter til noen andre.
Pronomen ≠ Kjønn. Kjønnet ditt kommer ikke til å endre seg bare fordi du ble forvirret når noen kalte deg «dem». Ikke vær bekymret. Eksperiment. Se hva som passer deg best.
Hvorfor skal jeg ikke si «foretrukne pronomen»?
Fordi dette er et begrep som foreslår at noens pronomener bare er et innfall. Hvis noen bare «foretrekker» å bli kalt hun, vil han ikke egentlig bli trist, hvis jeg kaller ham en «han», ikke sant? De ser ut som en gutt, tross alt, så det er enklere for meg!
Nei! Det er våre pronomen. Ikke våre «foretrukne pronomen». Det er navnene våre, ikke våre «foretrukne navn». Hvis du bryr deg om dine trans og ikke binære venner og familie, kall dem som de vil bli kalt.
Hvorfor burde jeg ikke si «kjønnspronomen»?
Fordi kjønn ≠ pronomen. Pronomen er bare grammatikk. Ikke binære personer kan bruke binære pronomen, noen lesbiske bruker han/hans av kulturelle grunner, osv.
Rettere sagt, bare si «pronomen».
Finst det ikke større problem å løse? Bør vi ikke fokusere på verdsult i stedet for noen pronomen?
Den same saka kan virke triviell for noen, mens hun er særs viktig for andre. Tenk deg at nesten hver setning du hører om deg selv, er bygd opp rundt en grammatisk løgn om din eigen identitet. At selv enkle samtaler gjør deg dysforisk, uansett hva de handler om…
Det finst mange forskjellige problem i verda, men vi bør ikke sammenlikne de bare for å avfeie de vi eigenleg ikke ønsker å løse. Det bor åtte milliarder mennesker på denne planeten – vi kan handtere flere ting samtidig! hver person har ulike behov og ulike resursser.
Kollektivet vårt har ikke resursser til å mette hele verda, stanse kriger eller global oppvarming. Det vi derimot har, er ferdighetene og energien til å forme og framme et mer inkluderende språk – så det er det vi gjør, i stedet for å gi opp og gjøre ingenting.
Å respektere andre sine pronomen og identitet krever ikke mye innsats. selv om du skulle være en person som løser de største utfordringene menneskehet står overfor, kan du fint la være å være transfobisk samtidig.
Hvorfor blir pronomen oftest gitt opp i to former, som «hun/henne», i stedet for bare «hun» eller i stedet for å liste alle formene?
På norsk finst det tre former av kjønnsbestemte personlige pronomen, så om vi vil være nøyaktige, må vi liste alle, for eksempel: «hun/henne/hennes» eller «han/ham/hans». Det er alt saman ganske mye å ha med i profilen eller når en presenterer seg, og noen språk krever enda mer (for eksempel polsk, der det kan være opp til 12 former bare for kjønnsbestemte personlige pronomen, pluss ulike endinger av substantiv, adjektiv og verb). Men som oftest treng man ikke all denne informasjonen i slike situasjonar, så hele pronomensettet kan ofte «komprimeres» til bare «hun», «han», «hin» osv.
På den andre sida vil det å korte det ned til bare én form ikke gi den ekstra konteksten. Om en person bare ser «hin» i profilen til noen og ikke kjenner til neopronomenet «hin/hins», vil vedkommende streve med å forstå hva «hin» betyr. Men det har nærmest blitt en standard at «xxx/yyy» betyr et pronomensett – så det er stor sjanse for at når man ser «hin/hins», forstår man straks at det er vedkommende sine pronomen.
I bunn og grunn er to-forms-konvensjonen et kompromiss mellom å holde det kort og å gjøre det helt tydelig at ei viss rekke tegn er et pronomensett, og samtidig unngå tvitydigheit. Denne konvensjonen ble så populær i engelsk at den spreidde seg til andre språk (ikke alltid nøyaktig likt, for eksempel oppgir folk på portugisisk gjerne tre former), og vi har til og med innarbeidd ( / )
inn i logoen vår.
Kan du legge til dette flagget? Kan du ta bort det flagget?
Nei.
Å vedlikeholde listen av flagg og identiteter er noe som tar mer og mer tid for teamet vårt. Det er også vanskelig når det kommer til å filtrere ut de som vandaliserer og de som ikke gjør det. Vi vil ikke være identitets politiet. Og vi vil ikke bruke masse tid på å vedlikeholde flagg heller. Det er et prosjekt om språk og pronomen, tross alt, ikke om flagg. De er bare en bonus.
Vi gjorde vårt beste med å lage en liste med de mest populære flaggene som, i vår beste kunnskap er generelt akseptert. Vi har ingen planer om å forlenge eller krympe den listen.
Vi vet at noen flagg ikke er likt av noen (f.eks på grunn av et rulleblad av TERFs som prøver å ta over et ord for å så bruke det på en transfobisk måte, på grunn av mange forvirrende definisjoner, eller til og med på grunn av aspekter av en karakter sitt liv). Vi er et skeivt kollektiv, vi bryr oss om våre skeive søskenbarn. Likevel, er det veldig vanskelig å ta avgjørelser når vi får meldinger fra både transpersoner som spør oss om å legge til et flagg de genuint identifiserer seg med, men også fra andre transpersoner som sier vi skal ta det vekk fordi det på en eller annen måte er negativt for andre transpersoner. Det er ikke som om historien for alle identiteter er helt klar eller som om man alltid kan søke det opp og få et sikkert svar. Selv om folk som er imot oss prøver å fylle ord med hat, tror vi på lhbt+ samfunnets evne til å ta tilbake hatefulle ord.
Hvis du ikke liker et flagg, ikke bruk det. Hvis flagget ditt mangler, bare last det opp. (det blir merket som bruker-generert for å minske vandalisme).
Det er også interessant at Unicode Consortium gjennomførte en liknende politikk når det gjelder å foreslå nye flagg som emoji 😉
Pronomena mine finnes ikke i lista / Når jeg vil legge til egendefinerte pronomen i profilen min, får jeg meldinga «Ukjent format»
Det finnes en generator på hjemmesida og i editoren som du kan bruke til å lage ei lenke til hva som helst pronomensett du ønsker.
Du kan også bare liste alle tre formene med skråstrek, for eksempel hun/henne/hennes. Husk at alle tre formene trengs i dette tilfellet, ellers kan appen bare gjette hva du egentlig mener.
Finnes det en pronouns.page-mobilapp?
Å utvikle flerplattforms mobilapper krever mye ekstra arbeid, og akkurat nå har vi valgt å prioritere andre mål.
Men denne nettsida er ei progressive web app, som betyr at du kan legge den til på hjemskjermen i mobilnettleseren din – og den vil fungere nesten som en app 😉
Kan noen søke opp kortet mitt?
Vi publiserer ingen liste over aktive brukernavn som man kan bla gjennom eller åpne én for én. Folk bør bare kjenne brukernavnet ditt om du deler ei lenke med det (eller om de tilfeldigvis gjetter det).
Gjennom noindex og robots.txt ber vi søkemotorer om å holde seg unna kortene. Husk likevel at ikke alle søkemotorer retter seg etter slike retningslinjer, og at vi nylig la dem til, så sidene som ble indeksert tidligere (for eksempel om søkemotorene kom over ei offentlig delt lenke til pronouns.page-kortet ditt) kan ligge i mellomlageret deres en stund.
Du avgjør hva som skal stå på kortet ditt – husk at alt etter hva du legger inn (f.eks. lenker til sosiale medier), kan det være lett for folk som kommer over kortet ditt å identifisere deg.
Hvordan får jeg lenkae i kortet mitt verifisert?
I konto-innstillingene dine kan du koble til og fra flere tredjepartskontoer, noe som lar deg bruke dem som påloggingsleverandør. Dersom du i tillegg velger å publisere lenka til tredjepartskontoen din i kortet, vil den bli merket med et skjoldikon ().
Den vil også inkludere en rel="vi"
-tag, slik at tjenester som Mastodon kan verifisere i retur. Denne funksjonen fungerer foreløpig bare med Mastodon og Twitter.
Kan jeg ha flere kort under én konto?
Dette er nok den funksjonen vi har fått aller flest spørsmål om! 😅 Vi er absolutt positive til ideen, det vil for eksempel hjelpe systemer eller folk som vil ha et eget kort for mer offentlig bruk og ett for nære venner. Dessverre krever denne funksjonen masse endringer i koden, så vel som testing.
Vi skal prøve å prioritere det, men siden vi er ganske opptatt med annet arbeid, kan vi ikke love noen konkret dato.
Kan jeg tilpasse feltet «meninger» enda mer?
Ved sida av de forhåndsdefinerte alternativene (som «Ja», «Som en spøk», «Nei») kan du nå spesifisere dine egne. De som allerede fantes før vi la til denne tilpasninga, må fortsatt være de samme, slik at korta er mer forutsigbare og konsekvente. De som snubler over et kort og ser for eksempel en knallrosa oppføring med et hjerte, vil uten å sjekke forklaringa vite at det betyr et alternativ man liker svært godt. Å legge til nye meninger er derimot tilpasselig.
Vi har ikke planer om å støtte helt frie fargevalg (der man kan velge hvilken som helst hexfarge), fordi vi helst vil håndplukke fargene for å sikre nok kontrast, tydelig skille og at de fungerer i mørk modus – så korta er leselige og tilgjengelige.
Når jeg legger til en uttale for navnet mitt høres det ikke riktig ut, eller jeg hører ingenting
Uttalen bruker det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA), som tar i bruk spesielle tegn for å beskrive uttalen på en måte som fungerer for flere språk. Det betyr også at i de fleste tilfeller samsvarer ikke IPA-skriften med den skrevne stavemåten.
Sjekk at IPA-en du har skrevet inn inneholder gyldige tegn. For eksempel finnes det ingen store bokstaver i IPA.
Dersom du er sikker på at IPA-en din er teoretisk riktig, kan det være at talesyntesen vår ikke behandler IPA-en skikkelig. Noen symboler ser også ut til å bli ignorert, for eksempel noen lengdesymboler eller trykk. Vi anbefaler likevel å bruke korrekt IPA, selv om talesyntesen gir et resultat som er litt unøyaktig, slik at intensjonen din fortsatt kommer tydelig fram i den skrevne IPA-en. Du kan se ei liste over støttede fonem per språk for å se om talesyntesen mangler støtte.
Når jeg trykker på en «slett»-knapp skjer det ingenting
Noen knapper på nettsida vår, særlig de som er knyttet til å fjerne ting som ikke er enkle å gjenopprette, viser et modalt vindu som spør «Er du sikker på at du vil gjøre XYZ?». Vi vet at noen nettleserutvidelser feilaktig tror at dette vinduet er et informasjonskapselvarsel eller en annonse, og derfor skjuler det.
Vi prøver å være svært eksplisitte i HTML-koden vår om hvilke elementer som er hva, slik at slike utvidelser lettere kan skille dem, men det er vanskelig å tilpasse seg alle mulige utvidelser.
Før du rapporterer en feil, kan du prøve å slå av slike utvidelser for å se om problemet forsvinner.